Get Adobe Flash player

1. premie

Også dette året fikk vi 1. premie for godt sosialt arbeid i byen. Det er ei avis sammen med Chevrolet som årlig gir ut premie til gode sosiale prosjekt. Dette er en veldig god PR for oss.

Hvordan bli fadder?

Alle fadderne vil få sitt “eget” barn og betale inn et månedlig beløp på kr. 300. Da deler du et barn med en annen. Skulle du ønske å ha det hele økonomiske ansvar for et barn, vil månedsbeløpet være 600 kr.

For å bli fadder tar du kontakt med kasserer
Nina Bjørnsen
Vektarhagen 30
4280 Skudeneshavn
nina.bjornsen@haugnett.no

eller Turid Dahl
turbras@yahoo.no

Du vil da få tildelt ditt fadderbarn med info om barnet, samt betaling.

Hilsen fra en fadder

Skrevet av fadder Hege Falk Bentzen

«Må vi venne oss til å se fattige barn, nå, Mamma», sier Marie i det vi var i ferd med å lande i verdens femte største by.

Vi har planlagt denne turen i ett år. Turen hun og jeg skulle på da hun fylte tretten.

Møtet med slummen er merkelig. Som om å komme inn i en uvirkelig verden. En asfaltert gate full av hull, barn som leker med pinner, steiner og tomme plastflasker. Barn er barn, tenker jeg. De finner noe å leke med.

Turid er gatas helt. De roper etter henne, og Turid vinker og smiler tilbake til dem. Hun er mor til dem alle. Hun bærer hver enkelt i hjertet.

Vi har sett fram til å møte «vår egen» jente, Eli på sju år. Turid stopper bilen, og vi går målbevisst mot Elis hjem. Vi geleides inn gjennom et knøttlite og trangt gårdsrom, der vi slåss om plassen med søppel og tomme plastflasker, før vi ser inn i et hjem jeg ikke unner noen. Tomme gryter står stablet på en utslitt komfyr. Turid sier at vannet kommer og går. Det betyr at oppvasken må vente. Jeg vet ikke om de har spist noe denne dagen. Jeg spør ikke.  Hjemmet har én pinnestol og to enkle senger. Her bor mor og fire barn. Hun har født tolv. Seks har levd opp, to av disse har flyttet ut. Far døde for få år siden. Jeg ser ingen lagre av hverken ris eller bønner, som er basisen i kostholdet deres. De lever fra hånd til munn. Flommen de nylig opplevde gjorde dem enda fattigere, da kloakkvann sto høyt oppetter veggen, og de mistet mye. Mye, sett i forhold til hvor lite de faktisk eier.

Den yngste jenta i familien dukker opp, klar i blikket. Store, hvite, nye tenner kommer til syne i et stort smil når Turid forteller at vi er fadderne hennes. Hun omfavner oss som om vi skulle kjent hverandre hele livet. «How are you?» spør hun  – på engelsk! Dette har hun lært på prosjektet. Jeg kjemper med tårene. Denne jenta skal vi være med og gi et liv, midt oppe i all elendigheten.

Vi treffer Eli igjen på prosjektet de neste dagene, og jeg får bekreftet min mistanke om at dette er ei oppegående jente, med mange ressurser. Hun er kvikk, sosial og har mange venner. Hun vil gjerne være sammen med oss, særlig med Marie, men er også aktivt med i leken og de organiserte aktivitetene. Mange barn vil gjerne ha en bit av oss. En av dem er Teo som bor sammen med pappa og to søsken. Jeg merker at han suger til seg all kjærlighet jeg er istand til å gi han disse få dagene vi er sammen.

Jeg føler meg veldig liten. Samtidig får jeg opplevelsen av å være med på noe stort!! Det at Eli får være med i sosialprosjektet gjør at hun gis muligheter hun ellers ikke ville hatt.  I en verden der jeg – og flere med meg – lett lammes av alle behov, er det godt å vite at det lille jeg gjør ved å være fadder, gir Eli muligheten til å bli kjent med HÅPET, Jesus selv. Dernest får hun mulighet til å utvikle de evnene Gud har gitt henne. Tenk at det skal så lite til – og at det utgjør en SÅ stor forskjell.

Etter to uker er tiden inne for hjemreise, men først skal vi innom Elis hjem. Vi har kjøpt med litt mat, og et par sko til Eli. Hun mistet sine i flommen. Denne gangen står ingen skitne gryter på komfyren. Eli tar imot oss, og vi tar bilder, mange bilder. Av Eli, søsknene, mor og Elis lille nevø.

Tårene får fritt utløp i det vi kjører ut av slummen etter å ha tatt farvel med vårt nye familiemedlem. Turid minner oss om at like viktig som pengene vi sender, er bønnene våre. Hun merker at det utgjør en stor og viktig forskjell i disse barnas liv.

Det hadde vætt enklere å ikke vite hvordan Eli faktisk lever. Det hadde vært enklere om hun fortsatt bare hadde vært et bilde på veggen, og 300 kroner i måneden. Nå er hun et menneske, et barn med evner,  behov og ønsker slik mine barn har. Med samme behov for kveldsmat, uten alltid å få noen.

Det hadde vært enklere, men jeg hadde vært fattigere dersom jeg ikke hadde tatt denne turen sammen med Marie.

Turid vinker oss farvel med ordene: «Husk å alltid være takknemlig, og husk at det nytter å hjelpe!»

Igjen tenker jeg på spørsmålet Marie stilte under innflygingen til Sao Paulo: «Må vi venne oss til å se fattige barn, nå, Mamma?». Mitt svar er: «Nei, det må vi ALDRI venne oss til.»

Hilsen fra en student

Jeg er sykepleier og har hatt praksis her i videreutdanning i psykisk helsearbeid i ca 3 måneder. Jeg har deltatt i de ulike aktivitetene prosjektet har for ungene. Noen av aktivitetene er rutiner slik som tannpuss og mat utdeling, men dette er også veldig nødvendig for ungene, og tannpuss i Norge blir ikke det samme som her. TANNPUSS gjøres nøye, og det kan være morsomt å observere. Ungene har et humør (glede) som smitter!!! Utenom dette er aktivitetene forskjellige, noen dager tegner eller skriver de, andre ganger lager de kort, figurer osv. I frilek blir det mye fotball og hopping av tau.

Ungene liker veldig godt å synge og spille, og vi har fått vært med når de har laget musikal. De er utrolig flinke, ungene kan ha ¨lopper¨ i blodet, men de som jobber her er tålmodige og resultatet blir utrolig bra. Når du ser barna som fryder seg etter å ha fått oppmerksomhet (omsorg) eller skryt er det noe som berører deg på innsiden. Du blir utrolig glad i dem!!!

Husbesøk blir også gjort der en får sett hvordan barna bor. Husbesøk blir kanskje en overdrivelse, for husene kan ikke sammenlignes med husene i Norge. Det er en grunn til at de får tannpuss og mat på prosjektet. Prosjektet gjør en forskjell!!! Her får de omsorg og mat!!!

Torun Mæland

Calendar

January 2020
M T W T F S S
« Jun    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
Support